Tilbake til forsiden
RegistrerSøkHjelpMedlemslisteGrupperLogg inn



anmeldelse i Dagens Næringsliv

 
Svar på tråden    Tilbake til forsiden » Solide saker Les forrige tråd
Les neste tråd
anmeldelse i Dagens Næringsliv
Forfatter Beskjed
kjelli
Karskinfisert


Registrert: 11.11.2006
Innlegg: 309

Innlegg anmeldelse i Dagens Næringsliv Svar med sitat
https://www.dn.no/etterBors/2015/04/16/2152/Musikk/det-lukter-papir
som vanlig betal versjon så her er texten
Sitat:

Det er å anta at det er flere enn fem hundre mennesker som kunne tenke seg å ha bandets sterkeste album, debuten «Blodig Alvor Na Na Na Na Na» (1988), på fersk lp. Fantastisk plateomslag, logo og albumtittel – så gjenstår det å høre på det. Forrige gang var på et kompaktanlegg med en usofistikert, vandalisert stift, hjemme i kjellerstuen der jeg vokste opp, det er over 20 år siden sist. Til gjengjeld ble den hyppig spilt da. Den gjorde så stort inntrykk at jeg siterte den avmålt karismatiske gitaristen Kjartan Kristiansens takketale for Spellemannprisen de mottok for platen, da jeg holdt en tale for mine medkonfirmanter (selvfølgelig borgerlig). Bandet låt urbant og poetisk og annerledes. Ganske snart skulle de bevege seg i retning mer karslig, skinnbukseaktig og ærlig talt uinteressant retning, men det er nå tydelig at dette var i full gang allerede på debuten. Sammenlignet med den tidligere nyveivsingle-klassikeren «Sorgenfri/Har du hørt», som også følger med platen nå, produsert av Freddi Fiord alias Sverre Knudsen, er det mer veloljet, med store gatede trommer som utvidet Sola Jonsens rett-frem-spillestil. Man hører klare spor av rockeband som AC/DC og Aerosmith, i et mer effektsøkende lydbilde. Produsent Roger Valstad skjønte hva som skulle til for å gjøre suksess, men det låter ikke alltid like friskt med dagens ører. Hitene «Lunch i det grønne» og «En vill en» føles for velkjente, men det er andre låter som utmerker seg.

Tittelkuttet er den beste låten, en av de rolige og melodiøse låtene drevet av Kristiansens gitarspill – en estetikk han senere skulle ta videre med superlåten «Englefjes» med flere. Det er tydelig at han hadde hørt på Keith Richards’ spill på 80-tallet her. «Kunne vært verre» har et dynamisk sug i seg, og «Sherwoodskogen» er ornamentert av konservatorielærer John Pål Inderberg på saksofon. I den svingende Iggy Pop-pastisjen «Papirsang» kan det virke som de vekselvis parodierer Michael Krohn og Lars Lillo-Stenbergs vokalstil; det fikk jeg ikke med meg på 80-tallet. Kristiansens bejublede tekster er jevnt over på sitt skarpeste her: sex-, rus- og storbyromantikk-meta­­forene har en markant naiv sjarm som skulle flasse av og størkne litt etterhvert.

Det skal bli spennende å høre hvorvidt resten av den ujevne katalogen kan by på overraskelser i retrospekt. Bandet har fått noe juling av påfølgende smaksgenerasjoner, men det er nok av 90-tallsnervetråder som kan vikles frem for den som vil lete. Og det er definitivt verdt å se frem mot Sindre Kartvedts kommende biografi over bandet. De har opplevd så mange opp- og nedturer privat og som band at det kan, om det behandles riktig, bli brennbart stoff som for alvor gjenoppfrisker interessen for bandet.


_________________
The music business is a cruel and shallow money trench, a long plastic hallway where thieves and pimps run free, and good men die like dogs. There's also a negative side.
Hunter S. Thompson
fredag 17 april 2015 - 8:55 Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren
Vis innlegg fra:    
Svar på tråden    Tilbake til forsiden » Solide saker Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 1 time (norsk tid)
Side 1 av 1

 
Gå til: 
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group
Design by Freestyle XL / Flowers Online.Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no